Demokrati

Det kanskje mest velbrukte politiske begrepet av dem alle er demokrati. Hva betyr det egentlig?

Demokrati er et honnørord. Det klinger godt, og omtrent alle mennesker påberoper seg å være forkjempere for demokrati. Ikke minst politikerne (bare hør etter i de politiske debattene). Ja, så godt lyder ordet at det gamle Øst-Tyskland tidligere faktisk het DDR - Deutsche Demokratische Republik (den tyske demokratiske republikken). Men noe demokrati var landet ikke, tvert i mot.

Direkte demokrati
Ofte settes det likhetstegn mellom demokrati og folkestyre. D.v.s. at demokrati er et system der folket helt og fullt styrer seg selv. Ideelt sett betyr det at alle landets borgere møttes hver dag for å diskutere og deretter fatte beslutninger av betydning for fellesskapet. Det ville være et direkte folkestyre.

Representativt demokrati
I moderne stater med millioner av innbyggere er det ikke mulig å ha et direkte folkestyre. For at samfunnet skal fungere må innbyggerne gjøre andre ting enn å bruke dagene på diskusjoner og politiske beslutninger. Derfor er dagens demokratier indirekte. Dette er det nærmeste en i praksis kommer det demokratiske "uridealet". Folket (i betydningen velgerne) velger representanter til å ta de politiske beslutningene for seg. Derfor kalles vårt demokrati også for et representativt demokrati. Representantene skal representere sine velgere. Et kjernespørsmål er hvordan de folkevalgte skal representere sine velgere på best mulig måte.

Demokratiske kjennetegn
Det mest framtredene kjennetegnet på et moderne demokrati er frie valg. Et fritt valg innebærer at velgerne har to eller flere alternativer å velge mellom. I tillegg må de valgene som velgerne gjør få direkte konsekvenser for sammensetningen av folkevalgte organer. I Norges politiske system har vi folkevalgte på 3 nivåer: Stortinget (riksnivå), fylkestinget (regionalt/fylkes- nivå) og kommunestyret (lokalt nivå). Valgene avholdes hvert 4. år; kommune- og fylkestingsvalg på samme dag, mens Stortingsvalgene avholdes separat. Frie valg er likevel langt i fra det eneste kjennetegnet på et demokrati. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet er andre meget viktige demokratiske kjennetegn. 120 av verdens 192 stater regnes i dag for å oppfylle kravene til demokrati.

Demokrati i nærmiljøet
Demokrati er imidlertid ikke bare et fundament i det politiske systemet. Det kan være like viktig for eksempel når familien bestemmer hvor ferieturen skal gå i år, når skoleklassen velger en tillitselev eller når bedriften bestemmer seg for å gå til innkjøp av nytt datautstyr. Demokrati på alle nivåer handler om at alle skal ha mulighet til å si sin mening, bli hørt og være med og bestemme. Men noen må også lede an og sette ting ut i livet. Politikernes hovedoppgave i et demokrati består av disse to momentene: Lytte og lede. De må være lydhøre og lyttende overfor sine velgere, samtidig som de må peke ut veien, utøve lederskap og vise handlekraft.

Presidentstyre eller parlamentarisme
Det er to hovedmåter å organisere en demokratisk stat på: Enten som et presidentstyre (som f.eks i USA), eller som et parlamentarisk system (som i Norge). I et presidentstyre velges både den utøvende makt (presidenten) og den lovgivende makt (parlamentet) direkte av velgerne, mens i et parlamentarisk system er kun parlamentet direkte folkevalgt. I neste del av serien vil vi se nærmere på hva som er innholdet i begrepet parlamentarisme.