Hver linje i slektstreet gjelder en person. Ved å følge en linje opp fra personens fornavn finnes personens far, og ved å følge en linje ned finnes personens mor. Linjen avsluttes med en skråstrek (framover eller bakover hellende avhengig av mor eller far), og i mange tilfelle består linjen derfor kun av en skråstrek.
 

Forenklet eksempel        /-Petter Trondsen (farfar)   /-Ole Melby (far) * |  \-Pettrine Larsdatter (farmor)   |     \-Jensine Persdatter (oldemor - Pettrines mor) Ole Olsen   |   /?-Hans Arnesen (morfar)   |   |   +Klara Ivarsdatter (oldemor - Hans' mor)   \-Oline Hansen (mor)       |  /-Jon Ellingsen (oldefar - Hansines far) -- Se aner side 123       \-Hansine Jonsdatter (mormor)

Man får på denne måten en trestruktur som jeg har valgt på brekke opp i over 50 sider. For å gå
fra en side til en annen benyttes hyperlenker. For å finne Jon Ellingsens forfedre klikker man på teksten på slutten av linjen, dvs "Se aner side 123" (den blå understrekede lenken). Det er foreløpig ikke mulig å finne etterkommere på en enkel måte - den enkleste er å finne personen i den sorterte etternavnslista og så undersøke alle sidene der personen forekommer.

På hver linje er følgende gjengitt (fra venstre mot høyre):

• Stjerne (*) helt til venstre mot venstre marg, se Pettrine i eksempelet over. Indikerer at det finnes linker i treet som peker til denne linjen, selv om denne personen ikke er rot i det aktuelle treet. For rotpersonen og personer merket med stjerne benyttes uthevet skrift.
• Spørsmålstegn  indikerer at det er usikkert om vedkommende er far eller mor til det aktuelle barnet. Se Hans Arnesen i eksempelet over.
• Fornavn - ett eller flere, og i noen tilfelle alternativer.
• Etternavn i uthevet skrift - Som regel bare ett. Men merk at personer ofte kunne ha flere etternavn. Min gjengivelse av etternavn et tildels slurvete. Jeg har forsøkt å holde meg til navnet på stedet der det må antas at vedkommende ble født eller vokste opp, f.eks. foreldrenes gård. Patronymikon er ofte ikke tatt med fordi det framgår av faren/morens navn. Etternavnet blir derfor ofte ikke helt korrekt fordi det vanligste navnet fram til begynnelsen av dette århundre besto av fornavn etterfulgt av patronymikon (f.eks. Petter Trondsen som hadde sønnen Ole Pettersen), mens gardsnavn o.l. var mer å betrakte som en adresse som kunne variere etthevrt som man flyttet. F.eks. burde "Ole Melby" derfor ha vært erstattet med "Ole Pettersen på Melby, Sørby og Nordby" - etterhvert som han bodde på disse 3 garder.
• Fødsels- og dødstidspunkt, i parentes med bindestrek mellom, f.eks (1634 - omkr 1705). Omkr indikerer en usikkerhet på +/- 10 år, mens ca. er brukt for å indikere usikkerhet på +/-2 år.
• Personens identifikator/nummer, et firesifret tall i firkantparenteser, f.eks. [1234]. 
• Antall forekomster, et 1 eller 2 siffret tall  i firkantparenteser, f.eks. [2]. Indikerer at personen forekommer mer enn en gang i slektstreet. OBS! Tallet indikerer antall forekomster, men er ofte for lite, og burde vær fjernet.
• Steder.  Bosted, fødested, gård som vedkommende bruker (leilending) og/eller eier osv. For hvert sted er oppgitt navn, nærmeste område og kommune. I mange tilfelle er navn og angivelse av type sted sterkt forkortet (f.eks F.St = fødested, Ei&Br=Eier og bruker av gård., Br=Bruker, Gjøv = Gjøvik) for å ungå  for lange linjer. Angivelse av et steds plassering kan også være utelatt, men finnes da noen linjer opp eller ned.
• Sidehenvisning, f.eks -- Se aner side 12.  Nyttig etter at siden er skrevet ut på papir.