Om kvalitet
Nesten alt materiale er basert på sekundære kilder, dvs. jeg har nesten ikke selv undersøkt kirkebøker o.l. (Jeg skulle selv mer enn gjerne ha undersøkt primærkildene, men ryggen min tåler ikke slikt arbeid.) Jeg kan derfor ikke selv gå god for kvaliteten. På den annen side har jeg som regel ikke grunn til å tvile på disse kildene -- jeg har valgt å tro dem inntil jeg kommer over materiale som tilsier annet.
På den annen side indikerer tettheten av spørsmålstegn i enkelte deler av materialet at man bør være meget varsom med å kopiere de aktuelle delene av materialet uten å gjøre egne undersøkelser. Jeg er klar over noen tvilsomme deler av materialet og jeg jobber med å få opp kvaliteten, men det kan ta lang tid .... dette er tross alt en hobby. Materialet er derfor å betrakte som en kladd med stadig økende kvalitet. La meg også legge til at jeg ikke vil kalle det jeg gjør for forskning eller granskning - det er mere en slags registrering - så langt.
Som et resultat av dette vil nok kanskje noen anklage meg for å bidra til å spre feilaktig informasjon. Til disse vil jeg svare at de umulig kan ha lest informasjonen på denne siden (!), samt at de ikke har forstått hvilke nye muligheter WWW gir for å samarbeide om utviklingen av et emne eller dokument. Så håper jeg i det minste at mine kildehenvisninger kan ha vært til nytte for de som måtte føle seg ledet på avveier.
Omdiskuterte kilder
Jeg har etter hvert begynt å tvile på en del av opplysningene gitt i kildene "Hvem var Jarlen Asgeir i Båhuslän" (kilde nr. 64) og "Skandinavisk Historisk magasin" (kilde 159-162 og 172). Inntil videre er det grunn til å behandle informasjon om personer som bare bygger på en av disse kildene spesielt kritisk. Jeg har ryddet opp de fleste "feil" som skyldes kilde 64.Med noen få unntak har jeg lånt kildene på en rekke bibliotek. Jeg har derfor ikke kildene lett tilgjengelig hjemme, og vanskelig for å engasjere meg i diskusjoner på sparket. Dette betyr imidlertid ikke at jeg ikke er interessert i kommentarer - snarere tvert om. Hjertelig takk til de mange som har kommentert og bidratt med informasjon!
Mye av materialet gjelder personer som er født før 1600, og er derfor ofte mer bygd på indisier enn dokumenter som beviser slektskapsforhold. Det er derfor også i flere tilfelle gjenstand for diskusjon blant slektsforskere.
Jeg har tatt inn litt stoff om slektsforbindelser som beskrives i litteraturen, men som jeg bevisst har utelatt fordi de betraktes som tvilsomme. Se "Ikke aner". Håper å kunne utvide denne listen. Dette betyr ikke at det ikke finnes slike tvilsomme forbindelser i mitt materiale, men det blir forhåpentligvis færre etter hvert.
Det kan være verd å merke seg at hvis man i gjennomsnitt antar at det er f.eks. 3 % sjanse for at mor eller far til en person er feil, så er sannsynligheten for at en person 20 ledd bakover er riktig ca 50%. Selv om 3 % kun er et eksempel vil det ikke forundre meg om sannsynligheten for feil er større enn det - hvem vet f. eks. om det som står i kirkebøker og "diplomer" alltid er sannheten.