Arendal Open - Eydehavn 24 og 25 april

Om samer, syersker og komet-karrierer

For oss som kjenner Torbjørn, Mats og mange av SSK gutta var det aldri noe tvil: dette kom til å blie en glimrende turnering. Vi tok ikke feil. Innkvartering i en gammel villa hadde blitt ordnet. Alle som ikke hadde et sted å bo (eller var så heldig som meg og Tangen som fikk overnatte hos Ståle) kunne ta inn i det som naturlig nok ble midtpunktet for det sosiale i løpet av helgen. Hagen ble flittig brukt på lørdags ettermiddag, og i den store spisestuen kunne vi innta en bedre kyllingmiddag og ha våre vanlige "hadde jeg ikke truffet treet på hull..."- samtaler. En riktig hyggelig kveld ble dette, selv om det bør sies at de fleste var ganske tidlig i seng, noe som tyder på stor iver og seriøsitet.

Banen har nå blitt "myndig" og etter ufattelig mange timer dugnad står den klar med et utall utfordringer, noe som gjenspeiler seg i hvor mange som mislyktes i sine forsøk på å gå under par. Mange av hullene kan virke som lettkjøpte toere, men når man kaster oppdager man at det ikke er slik. Mister man konsentrasjonen et øyeblikk dukker problemene opp sammen med den store bogie-spøkelsen. Veien mellom mange under-par og mange over-par er usedvanlig kort i Eydehavn. I tillegg er banen fysisk tung å gå, med mange tunge turer oppover steinrøysene, noe som gjør det hele ytterligere krevende. Det er nok mange som kjenner turneringen i bena etter helgen. Klubbhuset er på plass med et lite "møteplass" med flere benker og eget toilett, meget bra. Når man i tillegg tenker på at SSK har ordnet overnatting, t-skjorter, frokost og lunsj under turneringen, og ikke minst middag på lørdag kveld, kan man ikke si annet enn at det er veldig bra. Proffesjonalitet over hele linjen, Arendal Open har etter min mening kommet for å bli.

Fredag ble det arrangert pargolf. En myk start for de som ville teste banen, akkurat passe. Jeg spilte med Robert Tangen. Vi spilte ikke helt topp og da har man ikke en sjans i dette selskap. Åtte under par holdt ikke til mer enn en tredje plass. Per Erik og Terje (Tønsberg) gikk ni under og tok andre plassen sammen med Mats Alfredsen/Per Ove Brynjulfsrud. Seieren gikk (ikke helt uventet) til Stovner paret Roy Ove "The Comeback Kid" Brenn og Espen M på elleve under.

Lørdag var alvoret i gang. Solen var på plass. Flowen i spillet var helt OK tross krysning på hull # 1/6 og #7/8 og rundene gikk unna på ca. to og en halv time. Jeg hadde bestemt meg for å gå bestemt men fornuftig og ikke "leke med livet" i de trange fairwayene. Dette ble en veldig hyggelig runde med Rune Jobsen og  den yngste deltageren i turneringen, Ørjan Grandal. Jeg dro på meg et par firere men fikk ti toere og var tålelig fornøyd. Jeg mente genuint noen kunne toppe det, og ble litt overrasket ingen hadde gjort det. Etter første runde var Rune Langemyr på en delt andre plass sammen med Stig Sodeland og Otterbech på fjerde (overraskende). Folk som Espen M, Thomas E, Stig S, Øystein C, Truls T og Frode K lå litt bak skjema. Runde var litt mer som forventet. Jeg klarte å rydde vekk firerne og spilte solid. Endte til slutt på -11, som viste seg å holde som ny banerekord. I min pulje gikk Rune gikk brukbart. Terje Rensvold hadde en tøff start og falt litt fra. Noe av det samme skjedde med Otterbech. Bakover "våknet" Espen som spilte seg opp til en andre plass med en -7 runde. Thomas Evensen dro en -4 og karret seg inn på fjerde plassen etter Rune L.

På kvelden ble det middag og festivitas i "spiller-huset". En veldig hyggelig kveld med samiske innslag og golfbag-syersker fra Bærum. Jeg får vel minne Øystein om at han ikke trodde finale var mulig for hans del på dette tidspunktet. Han gikk fra en nittende til en fjerde plass i løpet av søndagen. Det er vel slik det er når man "ikke er en dag eldre enn tyve" :-)

Søndagen var vi ikke like heldige med været. Det regnet i store deler av dagen og det ble en del tyngre å gå, noe som gjenspeiler seg i resultatene. Tredje runden svingte litt. I min pulje startet Rune meget bra men falt litt av på slutten (-3). Litt av det samme skjedde med Espen som avsluttet på -1. Thomas gikk ikke bra i det hele tatt, og runden ble nok en prøvelse for ham. Han falt ut av ledergruppen og ble erstattet av Rensvold som hadde gått på -3. Øystein gikk en sterk -6 runde og kom helt opp til andre pulje. Jeg karret meg inn på fire under og dro ytterligere i fra Espen og Rune, som nå virket som de farligste i feltet. Min plan for siste runde var å dra ytteligere fra, og sikre seieren før finalen. Jeg var fullstendig klar over at mye kunne skje på denne banen og var alltid påpasselig på å ikke "dette ut" rent psykisk. Fjerde runden ble spennende som vanlig, det var flere som var nær en finale og hadde lyst "inn". I første pulje gikk jeg en bra runde (clean - ingen firere) og avsluttet på åtte under. Jobben var gjort. Jeg var nå 18 kast foran Espen og regnet det som lite sannsynlig å rote vekk en slik ledelse. Andre plassen var derimot åpen. Espen ledet med 1 kast på Rune, og det er ikke noe som helst på en slik bane. Rensvold spilte dessverre litt for svakt og ble "skviset ut" av finalen av Øystein Carlsen som gikk en -5 runde. Dermed var det klart for en av historiens rakeste komet-karrierer: Rune Langemyr, fra amatør til finale i Open i første forsøk. Gratulerer!

Finalen ble punktert ganske fort. Første hullet dro Espen en toer, mens Rune rotet seg vekk i skogen og fikk en firer. Dermed var det tre kast forskjell og selv om Rune prøvde, ble Espen for sterk. Han og jeg avsluttet på -1, Rune +1 og Øystein avsluttet sterkt med -2. Dermed var sesongåpningen ferdig. Fortsettelsen blir spennende.  

Viderekommen ble vunnet av Torbjørn Lillebø to kast foran Ståle Pedersen, begge SSK. Nybegynner seieren gikk til Rune Jobsen og juniorklassen ble vunnet av Kjetil Heiland.

Til alle i SSK: tusen takk for en meget god turnering og nok en fantastisk opplevelse. Litt synd å måtte vente i et år på neste gang...

Resultater finner du her.